«Stamsted for den dannede smag»

Man har sine stamsteder. For ikke få — det være seg innfødte eller innflyttere — er stamstedet identisk med Holbergstuen eller Wesselstuen.

JOURNALIST: LOTTE SCHØNFELDER

 

Begge har feiret sine jubileer i år. Wessel, som den heter blant kjente, fylte 50 år 3. juli, Holbergstuen fylte 80 år 1. november. Og er altså den eldste av Dikterstuene, men noen vil nok mene at lillebroren er bedre kjent.

Hva så? Holbergstuen har sine stamgjester som benker seg ved Holberg-sitater og blyglassvinduer med utsikt til Torgallmenningen, nyter sin halvliter og sine torsdags-raspeballer. Det er en stund siden filosofen Hans Skjervheim var blant de faste gjestene, det er en stund siden røyken lå under takbjelkene der den faste gjengen hadde sin faste plass ved det runde bord i Peisestuen, men Dagfinn Høybråten har nå ikke klart helt å to knekken på den holbergianske atmosfære.

Dannet

Også striler og østlendinger er i dag velkomne. Men Holbergstuens røtter ligger i riksmålsbevegelsen. Det var styremedlemmer i Bergens Riksmålsforening og ellers interesserte riksmåls folk som tok initiativet — de ville ha en motvekt til bondeungdomslagenes kaffistover. Ifølge statuttene skulle Dikterstuerne AS drive folkelige restauranter «som tilfredsstillet den dannede smag».
Som det står i det utmerkede jubileumsskrift for ”stuerne” var interiøret en romantisert blanding av en hanseatisk schjøtstue og en tysk bierstube med en dyprød farge tatt fra Bryggen. Arkitekt Sigurd Lunde hentet også detaljer fra Schjøtstuene, for eksempel kopier av smijernslampene der. Møblementet var av den solide sorten — det holdt helt til 1962.

Radikale riksmålsbrukere

Fullt så solid var ikke driften de første årene. Kanskje riksmålsfolket foretrakk hjemmehygge fremfor holberghygge? Men så kom en trussel: Hvis de ikke sluttet opp om Holbergstuen, kunne driften bli innstilt.
Det ble den ikke. Og i 1930- årene ble Holbergstuen betrak¬tet som et treffsted for intellektuelle, gjerne av den radikale svarte. Stamgjester ble Nordahl Grieg, Arnulf Øverland, teatersjef Hans Jacob Nilsen og skuespiller/forfatter Claes Gill. Her var utvilsomt riksmålet representert. Og om Bergens Riksmålsforeningen ikke sto bak, fikk den i hvert fall, etter bestemmelser i vedtektene, en viss del av restaurantens eventuelle overskudd.
Denne bestemmelsen ble det for øvrig etter hvert prosess ay. Det endte med at Dikterstuene betalte for komme løs av klausulen, i tillegg solgte BRF arvede aksjer — og satt igjen med en pen slump penger som siden har vært til glede både for Riksmålsforbundet sentralt, gode saker (som
ikke alltid har med språk å gjøre) primært lokalt, men også delvis nasjonalt.
Tenk på det neste gang dere benker dere ved de holbergske bord.

 

"En romantisertnblanding av en hanseatisk schjøtstue og en tysk bierstubemed en dyprød farge tatt fra Bryggen

FRA JUBILEUMSSKRIFTET FOR «STUENE»

 

Billedtekst:

MOTVEKT MOT MÅLFOLKET: Det var riksmålsfolk som etablerte Holbergstuen, som en motvekt mot bondeungdomslagenes kaffistoler.

 

 

Datert: BERGENS TIDENE onsdag 7.november 2007

meny mail instagram tripadvisor map wesselstuen Twitter