Gamle Holberg i ny utgave

Mange har et forhold til det sagnomsuste spisestedet Holbergstuen.

KAREN MORTENSEN

og ARNE RISTESUND (foto)

 

Mangt et studielån ble drukket opp her på1960 og 1970-tallet. Her har det vært svermet, planlagt og diskutert. Opp til flere verdensproblemer har nok fått sin løsning over en billig øl på spisestedet.

— Det sies jo det at på Holberg løste de problemene, på Wessel diskuterte de problemene, på «Bangla» skapte de problemene, mens på Børsen visste de ikke at problemene eksisterte, humrer innehaver Jan Skulstad.

Han overtok Dikterstuerne AS (som består av Holbergstuen, Wesselstuen, Wessel Bar og Logehaven) for ti år siden.

— Det var jo sånn at mens damene styrte hjemme, satt mennene her på Holberg og løste amerikansk utenrikspolitikk, sier Skulstad om Holbergstuens absolutte storhetstid på 1960- og 70-taller.

Holbergstuen åpnet dørene 1. november 1927 under bestyrerinne Anna M. Pettersens myndige ledelse. Den gangen var innredningen en blanding av hanseatisk schøtstue og tysk bierstube. Lokalet var den gang som i dag delt i en spisestue og en peisestue. Veggene ble dekorert med Holbergsitater. Dagens interiør er for en stor del slik det så ut etter oppussing av lokalet i 1962. Jan Skulstad ser seg rundt i de tradisjonsrike lokalene.

— Det var på tide med en fornyelse nå, fordi interiøret begynte bli litt slitt, sier han.

— Vi vil gjerne fri litt til det yngre publikummet. Holbergstuen er full av mange mennesker som har gått her i mange år, og det samme er det med mange som jobber her. Vi blir jo ikke yngre noen av oss!

 

VEGGMALERI: Klokken er ni i går morges. Lasse Berntzen fra designfirmaet FuggiBaggi legger siste hånd på verket:

Et digert veggmaleri av Ludvig Holberg, som skal betrakte dagens gjester mens de inntar retter som reker i trengsel, bergensk fiskesuppe og selvsagt raspeballer hver torsdag.

— Holbergstuen er en helligdom. Her kan vi ikke bare komme inn og være hipp og kul, sier Lane Berntzen om oppussingen.

— Men det er utrolig spennende å få lov til å være med på dette, sier han mens han svinger penselen med faste strøk.

Selv har Berntzen skrever boken «Ludvig Holberg, den flygende bergenser» sammen used Erling Gjelsvik og har som mange i hans generasjon et langt og nært forhold til Holbergstuen.

— Det var jo her og på Wessel og «Bangla» vi gikk på den tiden, smiler han og skildrer køen som stod langt ned trappen. Her ble det diskutert og skapt kontakter.

— Og her oppe i baren stod en som het Stockmann. Han gikk med jevne mellomrom ned og sjekket køen. Hvis han så noen han kjente vinket han på dem og sa «kom an, det er folk som venter på deg oppe» forteller Skulstad og legger til:

— Det ble sagt at en kunne ikke være særlig forfatter eller litterær hvis ikke de ansatte på Holberg og Wessel hilste på deg.

— Det var jo hell annerledes her i Bergen på den siden. Det var 30 til 35 utesteder, mot i dag 350. På Disken på Norge og Holms gikk du for å sjekke, mens her på Holberg og Wessel gikk du for å drikke øl, sier han.

— Ja, utelivet i Bergen har jo bare eksplodert, konstaterer Berntzen.

I boken «Stormsvalene» fra 1986 skrev Erling Gjelsvik om Holbergstuen: «Holbergstuen er ikke her. Den er ikke nå. Det er en studentkro i Heidelberg tidlig på 1800-taller. Den er innredet som en kulisse til Jeppe på Berget. Det er lavt under taket. I de tjukke takbjelkene henger smijernslamper. Veggene er av heltømmer. Her og der er det malt fyndord om drikking av Faderen sjøl. Vinduene ut mot Torvallmenningen består av små blyinnfattede ruter. Lyset der er det mykeste i Bergen.»

 

HOLBERG: Berntzen og Skulstad skulle gjerne sett at Bergen hadde gjort mer ut av Ludvig Holbergs liv og virke.

— Ja, når folk spør meg om Holberg i Bergen svarer jeg at vi har en restaurant og en statue. Men på mange måter synes jeg Holberg er blitt stemoderlig behandlet i Bergen. Jeg mener, vi rev jo fødesteder hans på Nordnes, sier Berntzen.

— Ja, det er greit at han flyttet fra Bergen da han var 20 år gammel og aldri kom tilbake, Men Holberg var dansk-norsk, sier Skulstad om striden om dikterens nasjonalitet.

— På den tiden eksisterte jo ikke Oslo. København var hovedstad og Bergen var nest største by, sier Skulstad og avslører at hvis du tar turen til Kannikestræde i København kan du besøke deres utgave av Holbergstuen.

— Vi må ta Holberg «ned av sokkelen», for vi kan absolutt brake ham i dag. Han var jo en modernist i sin samtid, mener Berntzen.

 

«EIERFORHOLD»: Skulstad er også klar på at en oppussing av Holbergstuen må gjøres med nensom hånd. For selv om mange gjerne vil at tiden skal stå stille på Holberg og Wessel trengs der av og til en fornyelse.

— Det var en som kom inn her for noen år siden og sa «men hvor er der blitt av spillemannen som pleide å stå der borte?». Da måtte jeg fortelle ham at det faktisk var 22 år siden vi sluttet med det, sier Skulstad og rister leende på hodet.

Han forteller at det er mange som har et eierforhold til både Holbergstuen og Wessel. Noe som av og til kan få litt spesielle følger, særlig for skiltet av den godeste Holberg utenfor. Du vet, der dagens spesialiteter blir forkynt.

— Ja, det har forsvunnet flere ganger. Sist fant vi det igjen oppe på Skansen og de som fant det utenfor huset sitt hadde like gods satt opp to bord og stoler ved siden av, smiler han.

Skulstad peker på bysten av Holberg inne i peisestuen og forteller at den var det noen som «lånte» med seg på et nachspiel en gang.

— En annen gang fikk vi en telefon fra en fyr fra Nordnes som hadde gått forbi et hus der matten vår der det står «Velkommen til Holbergstuen», lå.

 

FLERE UNGE: Innehaver Jan Skulstad hadde selv et langt forhold til spisestedene Holberg og Wessel før han overtok for ti år siden.

— Ja, jeg gikk ofte på disse stedene da jeg var ung. Selv var jeg «Holbergianer», men det hendte jeg tok turen innom Wessel også, humrer han.

Skulstad håper det yngre publikum vil få øyene opp for den 85 år gamle restauranten.

— Det er sikkert mange mennesker som kan titte inn her og se servitører i hvite skjorter og sorte benklær og bli skremt. Det er det ingen grunn til, Holbergstuen er blant de minst stive stedene i Bergen, mener Skulstad.

For de som måtte ha frekventert stedet i mange år og ser med gru på fornyelse, kan Skulstad berolige:

— Vi kommer til å beholde den innerste delen slik som før, men håper på å finne en fin balanse i lokalet.

 

To om Holbergstuen?

 

Gunnar Staalesen, forfatter:

Holbergstuen var et sted jeg gjerne frekventerte på slutten av 1960 og begynnelsen av 1970-tallet. Den gang var del et greit drikkested, eller utested for de som gikk siste året på videregående eller studerte. Da jeg atter hvert fikk småbarn på 1970-tallet, gikk jeg ikke så ofte der. I dag er det at sted jeg gjerne stikker innom for en lunsj, eller noen ganger middag. Holberg har jo gjort endringer tidligere, men jeg håper de fremdeles opprettholder atmosfæren og noe as stemningen fra slik det var på 1920- og 1930-tallet.

 

Tryggve Fett, preses i Holbergklubben.

— Da jeg var student på 1960-tallet var jo Holbergstuen det stedet vi gikk til. Da husker jag det var en mørkøyd og eksotisk garderobedame som sydde i knapper i frakkene våre mens vi satt inne og pilset. Jeg er for en forsiktig oppussing, så lenge den ikke viker alt for langt i fra Holbergs ånd, men peisestuen og elle sitatene fra Holberg håper jeg blir beholdt. Alt som kan forsterke Holbergianismen er av det gode.

 

Mange opplevelser på Holbergstuen

Det fortelles at en journalist fra salige Morgenavisen med årene ble luta lei av å dekke kommunestyremøter på Askøy.

Da var det mye bedre å tilbringe kvelden på Holbergstuen og heller ringe inn det han mente var de opplagte vedtakene som måtte komme.

21. mars 1956 hadde «Bergens Arbeiderblad» og «Bergens Tidende» store reportasjer om kommunehuset i Strusshamn som dagen før hadde brent ned til grunnen. Morgenavisen hadde samme dag en star reportasje fra kommunestyremøte som aldri fant sted. Dette ble journalistens siste oppdrag for avisen.

Allerede i 1935 ble Holbergstuen omtalt i Japan. I tidssktiftet «Det moderne Japan» kunne Kizo Mikki, viseguvernør i provinsen Gumma-Ken, fortelle følgende:

— Da tiden var kommet til at vi skulle spise middag gikk vi sammen, men ikke til hotellet. Han førte mig til et sted, som var met interessant og morsomt, til en overmåte farverikt utsmykket restaurant, som har tatt navn otter Holberg, en berømt dikter som er født i Bergen.

 

FAKTA

Holbergstuen

» 1923 etablerte borgere av «Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergen», for å bruker Ludvig Holbergs ord, «Dikterstuerne».

» Målet var å drive folkelige restauranter «som tilfredsstillet den dannede smag» og var oppkalt etter våre store diktere.

» Stifterne hadde bakgrunn i Bergen Riksmålsforening. Forutsetningen for Dikterstuernes drift var at et eventuelt overskudd skulle tilfalle Riksmålsbevegelsen.

» Holbergstuen ble åpnet 1. november 1927.

 

 

Billedtekst:

POPULÆR: Innehaver Jan Skulstad og Lasse Berntzen sammen med det populære skiltet av Holberg. — Det har blitt stjålet flere ganger, sier Skulstad.

«ØLHUND»: Dette sjarmerende bildet ble tatt på Holbergstuen i 1931 og var en reklame for Hansa. Bildet er tatt av atelier K. Knudsen og tatt med i jubileumsboken til Holbergstuen fra 2007.

FORNYER: Lasse Berntzen fra designfirmaet FuggiBaggi maler veggmaleri av Ludvig Holberg på Holbergstuen. — Holbergstuen er en helligdom, så her må vi gå forsiktig frem, sier han.

 

 


Datert: BERGENSAVISEN Lørdag 10. mars 2012

meny mail instagram tripadvisor map wesselstuen Twitter