En trapp opp, humøret blir på topp!

Dersom du «haver forloret dit gode humør», som en av inskripsjonene på Holbergstuens vegger spør deg om, kan det være en ide å avlegge det ærverdige og hyggelige stedet et besøk.

 

IKKE MINST PÅ GRUNN av den særdeles hyggelige betjeningen. Samme sekund vi gjorde vår entré ble vi tatt imot av en smilende servitør som geleidet oss trygt til et bord. Allerede i åpningen av første akt var timingen på plass, med andre ord. Menyene kom umiddelbart, og ikke før vi hadde tenkt tanken på å bestille, var vedkommende der igjen. Det hjelper på et «forloret humør» å få slik oppmerksomhet.

 

DET SLO OSS HVOR behagelig det var å sitte i denne stuen. For det første er det ingen musikk her, men Holberg vinner også på sitt behagelige interiør i tradisjonelle, norske bondefarger, og med like tradisjonell rosemaling. På veggene finnes et utvalg Holbergsitater, hvorav ett av dem virket å passe ganske godt: «En strider med penn, og en anden med sværd. Held os som kan sitte så fredelig her».

 

FREM TIL KLOKKEN seks tilbyr Holbergstuen et knippe utvalgte smørbrød, alle sammen folkelig priset. For å få et inntrykk av dette tilbudet, valgte vi derfor Holbergs rekesmørbrød som en av våre forretter. Rekene var blant de bedre restaurantreker (les: lakereker) vi har smakt. Det er verdt å legge merke til spisesteder som ikke automatisk velger den rimeligste løsningen, men som tross alt tenker på kvalitet. Disse rekene var relativt store, ga fin motstand og var friske og gode. Og det var mange av dem.

På smørbrødmenyen gir Holberg deg flere brødtyper å velge mellom - en fin gest. Vi valgte loff. Som tilbehør fikk vi friske og sprø salatblader sammen med en raus porsjon, god majones.

 

CARPACCIO ER TYNNE SKIVER av rått kjøtt med en dressing eller bare med en god olivenolje, og med parmesan - aller heist i tynne skiver den også, liberalt porsjonert utover det hele. Holberg tilbyr carpaccio av hjort. Overraskende, og også svært godt. Kjøttet lå, på italiensk manér, utover hele tallerkenen, og det var både smaksrikt og mørt. Over kjøttet lå finskåret parmesan og en god olivenolje- og balsamicoblanding. Dette smakte. Holberg hadde rett da han sa at «mad og dricke opquicke de melancholiske».

Vi fikk aldri tid til å bli særlig stundesløse på Holbergstuen, for servicen var så hurtig og effektiv. Vin- og vannglass ble fylt jevnlig opp, og vi fikk alltid oppmerksomhet når vi behøvde det - noe man dessverre ikke alltid opplever på byens bord. Kanskje det er derfor dette gamle spise- og serveringsstedet har overlevd så lenge og har så mange stamgjester?

 

INDREFILETEN VAR MØR og saftig. En enkel tallerken som utelukkende besto av biff, rødvinssaus og grønnsakstilbehør. Sausen var smaksrik, den var nok laget fra grunnen av. Grøntfôret, som denne dagen var paprika og lok, var fine i konsistens. Skulle vi komme med en innvending, og det gjør vi jo gjerne, måtte det bli at det var vel mye grønnsaker på tallerkenen, og at de ikke holdt vår oppmerksomhet lenge nok. Selv etter at vi var ferdige med kjøttet, var det fremdeles mye igjen. Men vi likte den enkle tilnærmingen, og det åpenbart gode handverket i gjennomføringen.

 

HOLBERGSTUEN TILBYR selvsagt lutefisk til jul, og fisken var svært fin i konsistensen. Veldig spisevennlig etter vår smak: Ikke for bløt, og med en god, mild tørket torskesmak. Den var også veldet fint lutet; det vil si ikke for mye. Holberg har valgt å tilby et enkelt tilbehør av sennep, gul ertestuing og stekt, finhakket bacon, og alt dette smakte. Heldigvis smakte de kokte potetene befriende lite av hotell. De smakte kokt potet. Alt var bra gjennomført, selv om vi imidlertid syntes at fisken var undersaltet. Den hadde nok tålt, og behøvd, et par ekstra sveiv av saltkvernen.

 

TIL DESSERT FIKK VI en svært søt, men ganske god, multesuppe, servert med en deilig vaniljeis og multer. Høydepunktet var imidlertid de kanelristede plommene som sammen med vaniljeis og en fruktkaramellsaus smeltet deilig sammen på tallerkenen.

 

HOLBERGSTUEN ER ET HYGGELIG spisested med et inspirert og gjennomført dyktig personale som vet hvordan de skal behandle gjester som besøker sin stile. Maten er god, og lever opp til idealet i menyen: «Dannet folkelig». Det er også hyggelig at en folkelig restaurant har retter med like folkelige priser. Vi avsluttet måltidet med en kopp kaffe, nykvernet fra en kaffemaskin, men likte stedet så godt at vi gjerne skulle ha sittet der et par glass til. Holberg er, som de sier, like aktuell i dag som før. «Ak gid jeg kunde drikke for en skilling endu».

 

VAKTHUNDEN

 

Datert: BERGENS TIDENDE – Lørdag 16. november 2002

meny mail instagram tripadvisor map wesselstuen Twitter