Om Holbergstuen

2. november 1927 åpnet Holbergstuen i Bergen. Det som skulle være en "Riksmålsbastion" har siden den gang blitt et fast innslag for både byfolk og stril på tur i byen. Nostalgien og den gode stemningen er bevart, og norsk og vestlandsk mattradisjon holdes i hevd.

923 etablerte borgere av «Den Berømmelige Norske Handel-Stad Bergen», for å bruke Ludvig Holbergs ord, «Dikterstuerne». I følge statuttene skulle det drive folkelige restauranter «som tilfredsstillet den dannede smag» og var oppkalt etter våre store diktere. Man ønsket ikke lengre at bondeungdomslagenes primitive, men innbringende, kaffestover skulle dominere store deler av det bergenske kafébildet. Stifternes hadde bakgrunn i organisasjonen Bergens Riksmålsforening. Foreningen, stiftet i 1906, var i mellomkrigstiden blitt riksmålsbevegelsens ubestridte sentrum. Foreningen deltok aktivt i så vel språkdebatten som den alminnelige politiske debatt, og hadde bl.a. planer om å etablere et eget riksmålsparti foran stortingsvalget i 1924. I forbindelse med forslaget om å endre Bergens navn til Bjørgvin arrangerte foreningen 18. juni 1929 et protestmøte på Festplassen. Møtet samlet 25 000 mennesker og var til da det største folkemøte i Bergens historie.

Forutsetningen for Dikterstuernes drift var at evt. overskudd skulle tilfalle riksmålsbevegelsen. Det gjorde det også. I «Bergens Riksmaalsforenings» medlemsblad, datert 13. oktober 1927, kunne man lese: Riksmaalsfolkets restaurantforetagende er nu paa det nærmeste færdig og vil bli aapnet om ganske kort tid. Lokalerne er holdt i national stil og farver og virker koselige og hjemlige. Det var sandelig paa tide, at et saadant foretagende blev igangsat. Riksmaalsfolket har længtet paa at faa et samlingssted. Vi haaber at de, som har sat sig i spidsen for dette tiltak faar se rige frugter av det, og vi anbefaler det til alle riksmaalsfolks søkning.

Holbergstuen ble åpnet 1. november 1927 under bestyrerinne Anna M. Pettersens myndige ledelse. Interiørmessig var den en romantisert blanding av en hanseatisk schøtstue og en tysk bierstube. Lokalet, delt i spisesal og peisestue, var malt i en dyprød farge og nydelig dekorert med sorte akantusranker. Veggene ble dekorert med Holbergsitater. Arkitekt Sigurd Lunde hentet en rekke interiørmessige detaljer fra Schøtstuene. Det gjaldt bl.a. smijernslampene som var kopier av tranlamper fra Bryggen. Også den dyprøde fargen hadde sin opprinnelse samme sted. Det opprinnelige møblementet, benker og bord holdt stand til 1962.

Det viste seg snart at målsetningen ikke lot seg gjennomføre. Holbergstuen ble ikke «Riksmålfolkets møtested», som man ønsket. Behovet var antagelig ikke til stede i stor nok grad. Dette fikk selvfølgelig også økonomiske konsekvenser. Omsetningen ble ikke som forventet, og i 1934 var alvorets time kommet: "Hvis riksmaalsfolket ikke nu slutter op om sin restaurant ser man sig i løpet av inneværende år nødsaget til at innstille driften". Denne trusselen var hard kost for idealistene som hadde startet etablissementet. Etter en hestekur klarte man imidlertid å komme  gjennom de trange tidene.

Miljø på Holbergstuen

Det fortelles at utover 1930-tallet ble Holbergstuen mer og mer betraktet som treffsted for intellektuelle, litt venstrevridde personer. Kjente ansikter som Nordahl Grieg, Arnulf Øverland og teatersjef Hans Jacob Nilsen frekventerte jevnlig stedet. Det samme gjorde også forfatteren og skuespilleren Claes Gill. Den gang som nå trakk kjente personer til seg folk som gjerne ville bli lagt merke til i et spesielt miljø. Godt hjulpet av den gode tonen mellom gjestene og serveringspersonalet utviklet Holbergstuen seg gradvis til et typisk stamsted. Noe den er den dag i dag.

Om enn det holdt hardt, var Holbergstuen i drift under hele krigen. Takket være Dikterstuernes styreformann, Øivind Stavs forbindelser på Hedmark, fikk etablissementet tilført store mengder poteter og grønnsaker som ellers ville være vanskelig å skaffe. Menyen ellers under krigen var temmelig ensformig; sild og fisk i forskjellige former. I et brev til forsyningsnemnden datert våren 1944 beskrev styreformannen situasjonen slik da han ba om økt tilførsel av matvarer: "Spiseseddelen er til skade for de mange familier og enslige personer som i denne vanskelige tid søker til vår restaurant som hittil har kunnet henføres til byens gode og billige spisesteder."

Dagens utseende fikk Holbergstuen i 1962. Da gjennomgikk restauranten en gjennomgåenderestaurering med bl.a. totalt nytt kjøkken. Vegger, tak og møblement fikk en lysere, gladere tone som ikke brøt den opprinnelige stilen. Holbergsitatene på veggene ble imidlertid beholdt, til ettertanke for noen, til glede for andre.

meny mail instagram tripadvisor map wesselstuen Twitter